Rett inn på 71 plass

 

Den første dagen i blogg-blokka startet med en dobbel americano på Kampen kaffe og Bar – og en feiende flott plassering på lista til blogg.no. På 71 plass finner jeg monicabarmoblogger.  Jeg liker både tallet 7 og 1. 71 også for den sakens skyld. Hvis jeg forstår det riktig, så var det på bakgrunn av at 52 mennesker bak skjermen hadde kikket innom og/eller lest mitt første innlegg her inne. Det er mange det, over et par skoleklasser faktisk!

Frodith ymtet forresten frempå under gårsdagens kaffemøte at monicabarmo kanskje holdt. Det er jeg i grunnen enig i. Om jeg får endret det, vil tiden vise. Jeg liker selvforklarende navn og monicabarmoblogger fremsto som et godt alternativ da jeg ble spurt om hvilket navn jeg ønsket på bloggen min. Ikke tenkte jeg på at blogg.no skulle legges til. Det er kanskje grenser for hvor selvforklarende det trenger å være.

Fra alvor til spøk – eller motsatt: Jeg er vant til statistikk fra blogspot.com, men ikke rangering og offentliggjøring. Innleggene der har vaket på rundt 50-100 jevnt og trutt gjennom alle årene jeg blogget der. En gang toppet kurven seg til over 1200. Det var da jeg skrev om Eva, Tom og jeg.  Jeg trodde et øyeblikk at universet hadde åpnet seg for meg.  Så viste det seg at Tom hadde delt mitt innlegg på sin FB side. Det forklarer nok hele opptrinnet på statistikksiden min på blogspot. Siden har det roet seg og ligger jevnt på kjente tall. Det virker som jeg har funnet – eller fått – min plass på en måte. Og det føles trygt, godt og greit.

Listeplasseringer, reklame og hyppighet  på innlegg er forøvrig det jeg har tenkt aller mest på før jeg flyttet hit. Dette skrev jeg litt om på bloggen min på blogspot. Jeg flytter. 

Jeg er ikke i mot listeplasseringer, men jeg er redd jeg skal bli påvirket av plasseringene slik at det begynner å styre hva jeg skriver om og hvor ofte jeg skriver. Det er viktig for meg at jeg skriver om det som opptar meg, når det opptar meg. Da jeg studerte og jobbet i akademia, som jurist og leder, var alt målt på et vis. Det var lite rom for det kreative og særlig språket var underlagt store krav til faglig presisjon og anses som en del av ferdighetene. Som leder var jeg forpliktet til å være lojal overfor arbeidsgiver (andre må også det altså men som leder mer mener jeg) og det kan være særskilte grenser for hvordan man kan utfolde sitt egentlige jeg i lederrollen. Da jeg ble syk og etter hvert falt ut av arbeidslivet for godt, ble bloggen til. Det hadde satt langt dypere spor enn det jeg hadde forstått å ikke kunne uttrykke seg helt fritt. Jeg har derfor lovet meg selv at jeg skal gjøre nettopp det. Jeg står ikke til ansvar for noen andre enn meg selv. Det skal være ekte, genuint meg og det skal ikke ha noe preg av prestasjon.  Jeg håper jeg klarer å holde på det.

Reklame er forstyrrende for lesingen synes jeg. Jeg har latt meg plage en stund når jeg har lest innlegg her før. Jeg er ikke i mot reklamefinansieringen, men det er ikke til å legge skjul på at det kanskje har vært den aller viktigste grunnen til at jeg har holdt litt tilbake. Jeg har lesere som har helseplager, og særlig ME pasienter som meg selv, plages i perioder av lys f. eks og er avhengig av å kunne lese på spesielle måter. Reklamen forstyrrer leseopplevelsen. Det bekymrer meg ennå. Så er jeg slettes ingen gammel peppermø eller noe som helst, men i det siste har jeg kun støtt på reklame for sex leketøy. Litt delt begeistring herfra for det herfra altså.

Jeg har allerede fått med meg at det blogges hyppig her. 1-3 innlegg om dagen faktisk. For å være ærlig, så kan det gå 1-3 mnd. mellom hver gang jeg skriver. Dette har jeg tatt opp med blogg.no, som har et av kravene til oss bloggere at det er en aktiv blogg, det betyr at det er en viss hyppighet i produksjonen. Det forstår jeg veldig godt altså. Men dette måtte jeg også gå noen runder på. Det blir neppe 1-3 om dagen, men om det blir slik omtrent ukentlig og i noen drag, månedlig, så håper jeg at vi finner ut av det i fellesskap. Jeg har uansett godt av å blogge mer. Det gjør meg godt nemlig.

Håper at det kan bidra til noe positivt for deg som leser dette også!

Dagen min har ellers gått til å nyte det jeg liker aller best; vanvittig god morgenkaffe med tilhørende refleksjoner og flyt, sol, tur, hund og til kvelds; et bad. I sjøen. Nam nam som det smakte alt sammen. Deler litt bilder fra dagen her.

Ønsker alle lesere av bloggen min en riktig fin ukestart i morgen!

 

Lang tur til morgenen i dag. Etter en deilig kaffe på Kampen kaffe og Bar. Vi startet og endte her ved Kampen Kirke. Det ble hundepark, Jordal Amfi, Klosterenga parken, Grønland, Tøyen og Enerhaugen.

 

Bygdøy
Dagens bad ble til på Huk på Bygdøy, naturiststranden. Jeg kunne selvsagt ikke ta bilde derfra. Bildet er fra turen vi tok i området etterpå. Jeg er ikke en naturlig naturist men min venn er det så da ble det slik. Jeg er ikke sjenert heller. Å bade naken er utrolig digg!

 

 

 

Hei, jeg heter Monica

Velkommen til min private skrivestue!

Jeg har blogget i mange år på en annen plattform.

Så traff jeg Kari Engesvik på nett. Hun inviterte meg til Trondheim på bloggtreffet i juni. Da var det gjort.

Flyttingen til denne plattformen er et faktum.

Det er på tide å flytte fra en fredelig enebolig i skogen til blogg-blokka, sa frodith selvsikkert og treffsikkert da vi møttes på cafe på Kampen før i dag. Det er et fellesskap her. Vi følger med hverandre og legger merke til når det er mørkt i vinduet hos naboen. Og sånne ting. Dessuten har vi satt opp et oppslag i oppgangen om at du kommer snart.

Så dette er et lite nabovarsel da. Om at flyttingen er i gang. At det kan bli litt støy på uvante tider. At jeg må prøve meg frem litt og finne form og føre i nytt nabolag. Og at det blir litt ommøblering og oppussing den første tiden inntil jeg er helt fornøyd. Jeg er vant til å bo alene i skogen, men gleder meg til å bli en del av fellesskapet!

Jeg starter med å si Hei🙋‍♀️ Jeg heter Monica. Jeg er 54 år, har en vilter, sosial og nysgjerrig hund som heter Baltazar. Vi er ofte på tur så du vil nok se oss endel. Og bilder og opplevelser fra turene våre.  Min sønn på 20 år er i militæret og på vei ut i studier, jobb og samboerskap etter det. Innimellom dukker han opp her, og da blir det sannsynligvis sprekestolte mamma bilder og stories. Han er verdens beste sønn, så jeg håper dere bærer over dere med det.

Jeg har masse masse mer å fortelle dere. Og det blir det blogg av. Gleder meg til å bli bedre kjent!

Hvis du har lyst, kan du lese litt av det jeg har skrevet på den andre plattformen min. For tiden er det dessverre ikke mulig å overflytte tidligere innlegg hit. Blogg.no jobber med en oppdatering og det blir forhåpentlig en ordning med det etterhvert. https://monicabarmoblogger.blogspot.com/?m=1

Baltazar er min tredje Whippet og er med meg stort sett overalt. Bildet er tatt av Christine Kristoffersen.