Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Baltazar kan snakke. Det er en av flere menneskelige egenskaper han har. Han er jo et unikum selvsagt.

Før Baltazar var påtenkt hadde vi Pan hos oss. Han var også en super Whippet hannhund. Samme rase, samme oppdretter. En helt annen type, for å si det mildt. Pan var lugn, gikk ved fot uten bånd uten noen som helst form for trening, eide ikke jaktinstinkt og utfall visste jeg ikke hva var.

Før det hadde vi Faun. Også en hann Whippet. Han måtte vi overta da han var ca  5 år gammel da mine svigerforeldre ikke lenger kunne ta seg av ham. Han var også en herre med sine egenskaper. Litt annerledes, han også.

Da Baltazar kom ombord, som den tredje Whippet, den andre fra valpekassa, måtte jeg rett og slett lese meg opp på rasen. Ikke alt kunne forklares med det, han er en herre som rommer det meste.

Sønnen min var omtrent 5-6 år eller noe slikt da han plutselig sa til meg; Åh ja! Det er du som gjør så Pan kan prate! Han hadde tydeligvis fundert litt på dette en stund. Det som var tatt for gitt en stund, men som ikke lenger ga mening. Verden er jo forunderlig. Å ja, Pan kunne prate han. Det kan selvsagt Baltazar også. Jeg prater jo alltid til hundene. Og det har jo ikke akkurat avtatt etter at jeg ble skilt, sønnen har vokst seg ut av hjemmet og jeg har dagene hjemme med hunden.

Så Baltazar svarer han, det gjorde igrunnen Pan også. Faun kan jeg egentlig ikke huske. Men antagelig kom han nok inn i praten etterhvert. Man trenger altså ikke være hundehvisker eller dyretolk for å forstå mine hunder. Det fikser jeg.

Litt rart kan det kanskje fortone seg når Baltazar og jeg er ute og går. Ikke bare prater jeg til hunden som til hvilken som helst annen venn, men han svarer også. Han har endel meninger om det meste. Litt sær om jeg får si det. Kan være litt grinete også. Og han synes at jeg har litt mye rart for meg. Blant annet synes han det er merkelig at jeg er glad i å bade og at jeg frivillig dusjer nesten daglig.

Nå som jeg har blitt B menneske plutselig, så forstår han ikke hvorfor jeg ikke prissetter rutiner som han gjør. Han legger seg etter kveldsturen i 19-20 tiden. Da legger han seg i sengen. Ikke hundesengen altså. Og; hvorfor vi skal gjøre ting annerledes f. eks enn det vi er vant til. Forandring er oppskrytt synes han. Men ellers er han med på alt som er gøy, er nysgjerrig på det meste og kan rapportere om stadig nye hunder i nabolaget. Når han har vært litt grinete og egoistisk en stund, så får han nok litt dårlig samvittighet. For da går han opp på to ben og slenger to forlabber rett på skulderen min og koser meg. Gjerne ute blant folk og fe. Dette har jeg ikke gjort så han kan altså. Det er en ren og skjær kjærlighetserklæring fra en tvers gjennom god hund. Han har fått lov til å være det. Den han er. På godt og på…..tja Baltazar ra ta ta i allefall.

Ikke tillegg hunden menneskelige egenskaper, sier noen. Baltazar ble hentet i valpekassa og lagt rett i min seng. Der har han campet siden. Hver kveld etter kveldsturen så får han sin lille skål med vaniljesaus (den uten sukker, det søtstoffet som er i den er ikke farlig for hund – altså bare så det er sagt), jeg lærte ham å sitte i passasjersetet på bilen (med belte da altså) og spise soft is før han var 1/2 år og han har aldri måttet gjøre noe som helst for å få godbiter. Han ser på TV, særlig fotball liker han der ballen flyr fra fot til fot og han reiser kollektivt, tar ferje og liker seg på cafe. Der ha han med seg eget godteri i en skål da.Selvom han gjerne smatter en bit eller hele croissanten om det byr seg.

En liten kuriositet. Etter morgenturen vår, så lager jeg frokost til oss begge. Jeg hiver et Dentastix ben bortover gulvet, mye mer morsomt når det spretter bortover. Så setter jeg meg og spiser miin frokost, en bolle gresk yoghurt med vaniljesmak, bær og nøtter og et glass appelsin juice til. (Snakker om å være vanedyr ass!). Så lager jeg meg kaffe. Og da begynner jo den hellige kaffekopen! Da jeg sitter å stirrer i lufta helst. Og bare er. I det siste har jeg begynt å legge merke til en utrolig flott ting. Baltazar har lagt Dentastixen tilside. Og venter til jeg deiser ned i godstolen med kaffen. Det er jo da den begynner, den hellige stunden. Han legger seg i sofaen eller plenen om deter sommer, holder stixen melloom potene sine og tygger meditativt nedover benet mens jeg slurper min kaffe meditativt.

Så om man ikke skal tillegg hunden menneskelige egenskaper og unngå all “farlig” romantisering av hund, så er Baltazar sjanseløs. Ikke skyld på ham