Gårsdagen var varslet med styrtregn og storm i kastene. Kari var bestemt før vi binget kvelden før; solstoler og puter måtte berges inn fra terrassen for det skulle bryte løs et vanvittig uvær i fire draget på morgenen. Og det er jo før jeg våkner til og med. Kari gruet seg bittelitt til all blafring og slåing i markiseduken. Det kan nemlig være litt plagsomt da prinsesse rommet hennes ligger ut som terrassen.
Jeg elsker jo å få med meg soloppgangen fra terrassen her nede. Nesten ingenting er som å sitte i serken med bare føtter og nyte min Nespresso mens solen stiger opp over jordskorpa i øst. Og det i oktober liksom. Men etter å ha sittet i regn og skyet vær og ventet forgjeves i ME tåka dagen før, så skulle jeg i alle fall være forberedt denne morgenen. Jeg håpet jo at ME hodet hadde klarnet bare bitte litt.
Våknet tidlig og ruslet ut på kjøkkenet for å tappe med meg Nespresso i sengen i stedet. Hm. Det var da merkelig stille? Det skulle plaskregne og blåse bikkjer og katter nå så tidlig på morgenen?
Jeg våget meg bort til verandadøren, smøg meg forbi alt møblementet vi hadde reddet inn i stua kvelden før. Verken så eller hørte regn eller storm. Hm. Jeg åpnet verandadøra så vidt og skuttet meg slik at jeg ikke skulle bli slått ned av storm og regn i dørsprekken.
Helt tyst. Fuglesang. Helt klar stjernehimmel. Ikke en dråpe regn. Ikke et vindblaff. Jeg entret terrassen og så rundt meg. Helt tørt. Ikke tegn til regn. Ikke en liten storm i et vannglass en gang.
En helt rolig og fin morgen her på Malaga kysten. Jeg slo fast at jeg må ha surret igjen, eller så hadde været passert veldig fort litt tidligere på natten. Jeg tok sjansen på å ta med meg litt møblement ut på terrassen og hadde en av mine fineste soloppgang – opplevelser her nede. Vakker fuglesang. Filmet tiden solen brukte fra den dukket opp av skorpa og til den var skikkelig over kanten og hang i løse lufta: ca 5 minutter. Rart vi ikke er på en snurr hele gjengen her på kloden. For her går det unna!
Da Kari et par timer senere kom ut av skjønnhets søvnen sin og entret terrassen med sitt blide åsyn, ble regn og storm etterlyst på nytt. Litt forvirring før vi kunne oppklare vær mysteriet. Det er hjemme i Trøndelag det stormer og regner. Her er det ikke så mye som en krusning på sjøen eller en vanndråpe på vannet!
ME er ikke for alle. Vi lo godt av dette resten av dagen!
Vi hadde en utrolig fin dag i går. Etter at jeg hadde tatt igjen litt skjønnhets søvn, så la vi ut på tur med den oransje fare. Sunset orange. Kari kjører som en drøm og vi kommer oss fra sted til sted. I går var vi først i Fuengeriola. Utrolig søt liten badeby! Jeg fikk meg croissant med nutella! Og en med ost og skinke hjem til frokost. Kan jo ikke bli bedre faktisk! Så ruslet vi en tur på stranda og jeg vasset i vannet. Plutselig kjente jeg meg så utrolig fri! Jeg sto med vann til anklene og så utover havet og horisonten og tenkte på at Afrika er der borte. Så slo det meg hvor fri og frank og avlastet jeg egentlig er i tilværelsen min akkurat nå! Ingen gjeld, ingen leilighet med håndverkerfeil eller vedlikeholdsbehov, jeg kan bare være! Et lite moment der altså! Vannet i kranene var avslått for det var visst mangel på vann i magasinene her også så mine sandete føtter ble spylt rene av en hemmelig vannslange som strand buddy`n hadde gjemt unna til gamle jomfruer i nød.
Det ble kinesisk middag på oss på en av Kari sine favoritter og jammen var det igjen litt krutt til kvelds vandring i havnen hjemme. Utrolig koselig! Nok en nær superkjendis opplevelse på meg, jeg holdt jo på å gå ut av mitt gode skinn da han passerte oss ruslende i en telefonsamtale. Kari tok det hele med ro. Hun er en sindig trønder. Jeg ble jo helt starstruck og vi fikk akkurat avverget at jeg ble en stalker på mine eldre dager!
Kari fikk meg videre i livet og jeg fant fort et sted som Kuppeguri kunne boltre seg i. Hele 3 stykker dro jeg med meg av Karius og Baktus buksene i lin. Når du finner noe du har lette etter lenge og som har god nok plass til magen som alternerer 20-30 cm i omkrets ila en dag! Da er det bare å klinke til og la kort stripa gløde litt. Nå er jo baggasjen min så vidt innafor fra før så det er bare å krysse fingre for hjemturen og håpe at Lin er like lett som det føles!
Det ble til en del bilder denne dagen og jeg lar noen av dem tale!
Herlig skrevet, Monica! Du skriver så lekende lett, morsomt og underholdende! 😊🤩😂 Men du skal ikke føle deg for trygg på din fremstilling av dagen i går, for nå har jeg også våknet og begynt å pønske på et lite blogginnlegg, hihi 🤗
😱🫣
Kjempeherlig skrevet og superherlige bilder 😍 Fantastisk å lese 😊
Koselig at dere koser dere slik ❤
Ønsker deg en superfin mandags kveld og ei kjempefin og god uke ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Du har hatt fine dager der nede 🙂 Kos deg og god tur hjemover igjen 🙂
Koste meg med innlegget ditt, veldig morsomt skrevet 🙂